NVIDIA GTC 2025 – Oversikt: Fra Jensen Huangs hovedtale til AI-investeringsstrategier

NVIDIAs årlige GPU-teknologikonferanse, GTC 2025, nærmer seg med stormskritt. Hvert år, under hovedtalen, presenterer administrerende direktør Jensen Huang banebrytende teknologier og visjoner som forandrer industrien. For GTC 2025 forventes det store nyheter innen kunstig intelligens, datasentre, selvkjørende biler og GPU-arkitekturer. I denne artikkelen dykker vi ned i de nye teknologiene som sannsynligvis vil bli presentert, og vi vurderer hvilken påvirkning de kan ha. Vi analyserer også hvordan tidligere hovedtaler har påvirket NVIDIAs aksjekurs – med fokus på prisutvikling og investorenes reaksjoner før og etter arrangementene. Videre ser vi på utsiktene for GPU-markedet etter 2025, sammenligner NVIDIAs strategier med konkurrenter som AMD, Intel og Google TPU, og vurderer effekten på ledende AI-selskaper som Microsoft, OpenAI og Tesla, både når det gjelder samarbeid og konkurranse. Til slutt oppsummerer vi Wall Street-analytikernes syn på NVIDIA-investeringer og målpriser, og diskuterer fordeler og ulemper ved å beholde NVIDIA-aksjer på lang sikt versus umiddelbar salg etter store arrangementer.

Forventede nyvinninger i Jensen Huangs hovedtale under NVIDIA GTC 2025 – Oversikt: Fra Jensen Huangs hovedtale til AI-investeringsstrategier 2025 og deres påvirkning

La oss se nærmere på de innovative teknologiene som Jensen Huang sannsynligvis vil presentere på GTC 2025. Basert på hint fra CES 2025 og bransjens veikart, forventes følgende nyvinninger:

Neste generasjons GPU-arkitektur «Blackwell»: På CES 2025 introduserte Jensen Huang for første gang GeForce RTX 50-serien med Blackwell-arkitekturen. Dette førte til lanseringen av nye GPUer, som RTX 5090, og på GTC 2025 forventes en AI-akselerator basert på Blackwell for datasentre å bli kunngjort. NVIDIA forbereder allerede sin neste generasjons AI-akselerator, Blackwell, som etterfølgeren til den svært populære Hopper (H100), med mål om å lansere den innen utgangen av 2024. Blackwell-arkitekturen lover dramatiske forbedringer i ytelsen sammenlignet med forrige generasjon, takket være et økt antall transistorer og forbedret minnebåndbredde. Den er spesialdesignet for akselerasjon i datasentre og HPC-miljøer, og fjerner flaskehalser samtidig som den øker skalerbarheten for alle typer arbeidsoppgaver. For eksempel introduseres et flerchip-design som gjør det mulig for to GPUer å fungere som én, med et dual GPU B200-oppsett koblet via en ultrasnabb interconnect på 10 TB/s kalt NV-HBI – noe som gir ytelse tilsvarende en enkelt GPU. I tillegg introduserer Blackwell en andre generasjons Transformer Engine som støtter FP8 og nå også FP4, noe som forventes å øke inferanseytelsen for ultra-store språkmodeller opptil 30 ganger og forbedre energieffektiviteten med 25 ganger. Ved å bruke blandede lavpresisjonsberegninger (en kombinasjon av FP4/FP6) reduseres minnekravene drastisk, og inferansethroughput maksimeres – noe som betydelig senker kostnadene for AI-tjenester som ChatGPT. Disse nye Blackwell-baserte produktene (f.eks. B100, B200) er planlagt for masseproduksjon fra andre halvdel av 2025, og NVIDIA investerer hele 16 milliarder dollar årlig i FoU, med tre designteam som jobber parallelt for å opprettholde en aggressiv lanseringsplan med nye produkter hver 18–24 måneder. Dette hurtige utviklingstempoet vil være vanskelig for konkurrentene å matche og ytterligere befeste NVIDIAs teknologiske lederskap.
NVIDIA Cosmos AI-plattform: Presentert på CES 2025, er Cosmos-plattformen nøkkelteknologien som NVIDIA mener vil åpne dørene til en «Physical AI»-æra. Plattformen integrerer nye AI-modeller og videobehandlingspipeliner designet for robotikk, selvkjørende biler og datavisjon, noe som forsterker bruken av AI i disse feltene. Jensen Huang understreket fremveksten av «AI som oppfatter, resonerer, planlegger og handler» – med andre ord, agentbasert AI – og påpekte at AI som opererer aktivt i den virkelige verden, utenom generative oppgaver, representerer neste fase. Cosmos-plattformen tilbyr en integrert løsning som dekker alt fra sensorsbasert gjenkjenning til beslutningstaking og kontroll, og er spesielt utviklet for sanntidsbehandling av store mengder video- og visuelle data. På GTC 2025 forventes det at detaljerte tekniske spesifikasjoner og praktiske anvendelsestilfeller i robotikk og selvkjørende biler vil bli presentert. I tillegg vil plattformen sannsynligvis integreres med NVIDIAs Isaac-robotikk og DRIVE-programvaresuiter, noe som vil akselerere utviklingen av neste generasjons roboter og autonome kjøretøy. Slike innovasjoner innen robotikk-AI kan potensielt føre til massiv utrulling av humanoide roboter og autonome maskiner i sektorer som logistikk, produksjon og tjenester, og bli en ny vekstmotor for NVIDIA.
Innovasjoner innen AI-PCer og utviklerplattformer: NVIDIA satser også på å bringe AI-teknologi til PC-markedet. På CES 2025 ble et «AI-rammeverk for RTX-PCer» sammen med NVIDIA NIM-mikrotjenester og AI Blueprints presentert; disse verktøyene gjør det mulig å lage generativt AI-innhold (for eksempel digitale mennesker, automatiserte podcaster, bilde- og videogenerering) på standard-PCer. På GTC 2025 forventes lanseringen av neste generasjons arbeidsstasjoner eller en AI-optimalisert PC-plattform med innebygd AI-akselerasjon. For eksempel ble et kompakt utviklersystem med kodenavnet Project DIGITS, basert på en kombinasjon av NVIDIAs Arm-CPU, Grace og den nyeste Blackwell-GPUen, nevnt på CES som en desktopløsning for utviklere. Detaljerte spesifikasjoner og lanseringsplanen vil sannsynligvis bli kunngjort under GTC. Disse innovasjonene vil gjøre det enklere for selv små utviklere og forskere å dra nytte av den nyeste AI-teknologien, og dermed utvide grunnlaget for AI-økosystemet. I tillegg forventes trenden med å utstyre forbruker-PCer med dedikerte AI-motorer (som AI-assistenter eller sanntids video-/lydbehandling) å akselerere, noe som vil posisjonere NVIDIAs GPUer som essensielle AI-akseleratorer også for personlige datamaskiner.
Oppgradering av integrert chip for selvkjørende biler «DRIVE Thor»: Innen bilindustrien vil NVIDIAs neste generasjons SoC for kjøretøy, DRIVE Thor, være et av hovedtemaene på GTC 2025. DRIVE Thor ble konseptuelt presentert allerede under GTC 2022, og fra 2025 forventes den å bli implementert i masseproduserte biler som den sentrale bilcomputeren. Ved å integrere den nyeste Blackwell GPU-arkitekturen og Arm-baserte beregningskjerner, er Thor designet for å håndtere alle AI-funksjoner i et kjøretøy – inkludert selvkjøring, infotainment og sensorfusjon – på én enkelt chip. Med over 20 ganger AI-beregningsevne og opptil 128 GB VRAM understreker NVIDIA at «det nå er mulig å implementere generativ AI, førerovervåkning og nivå 4 selvkjøring direkte i bilen.» På GTC 2025 vil detaljerte spesifikasjoner, partnerskapsstatus og utviklerverktøy for DRIVE Thor bli presentert. Den kinesiske elbilprodusenten Zeekr viste allerede frem et smart kjøre- og kontrollsystem basert på Thor på CES 2025, og et autonomt lastebilfirma, Aurora, samarbeider med leverandøren Continental for å utvikle førerløse lastebiler basert på Thor. Gjennom slike omfattende partnerskap vil NVIDIA ytterligere befeste sin posisjon som den de facto «hjernen» bak selvkjøring for nesten alle globale OEM-er, med unntak av Tesla. Forventede forbedringer i NVIDIA Drive OS og Hyperion-plattformen vil også ha betydelig påvirkning på sikkerhetsstandarder og utviklingseffektivitet for selvkjørende systemer. Markedet for AI-baserte løsninger i bilindustrien forventes å vokse kraftig etter 2025, og lanseringen av Thor signaliserer at NVIDIA har som mål å tilby en standardplattform i dette segmentet, noe som kan stimulere utviklingen av programvaredrevne kjøretøy (SDV).
Andre mulige kunngjøringer: På GTC 2025 kan det også komme oppdateringer om NVIDIA Omniverse (en industriell metaverse- og simuleringsplattform), planer for kvanteberegning (hvor Jensen Huang sannsynligvis vil lede en paneldiskusjon), nye produkter for edge AI og DPU for kommunikasjonsinfrastruktur (f.eks. BlueField), oppdateringer innen medisinsk AI (Clara-plattformen) og skybaserte native AI-løsninger. I sine siste hovedtaler har Jensen Huang konsekvent understreket NVIDIAs plattformstrategi, som inkluderer både maskinvare (GPU, DPU, CPU) og programvarestakker (som CUDA, AI-rammeverk, Omniverse) for å bygge et helhetlig økosystem. Det er derfor sannsynlig at han vil presentere en omfattende visjon som ikke bare dekker enkeltprodukter, men også hele NVIDIAs akselerasjonsplattform. For eksempel kan han uttale at «NVIDIA, som et full-stack computing-selskap, tilbyr en integrert løsning med X86+GPU+DPU+programvare for AI-æraen.» Dette budskapet vil gi bedriftskunder trygghet om at «med NVIDIA får du alle lagene som trengs for AI-innovasjon,» noe som vil øke den fremtidige etterspørselen etter NVIDIAs produkttilbud og skape en sterk lock-in-effekt.

Effekten av de nye kunngjøringene og NVIDIAs fremtidsutsikter

Det forventes at de nye teknologiene som blir presentert på GTC2025 vil ha en betydelig innvirkning både på AI-bransjen som helhet og på NVIDIAs fremtidige vekstutsikter.

Innvirkning på AI-forskning og industrien: Neste generasjons GPUer basert på Blackwell-arkitekturen vil sannsynligvis øke både skalaen og hastigheten for trening og inferens av AI-modeller. For eksempel estimeres det at en enkelt Blackwell GPU vil levere 10 petaflops med FP8-operasjoner og 20 petaflops med FP4-sparse-operasjoner – over 2,5 ganger bedre treningsytelse og 20 ganger bedre inferensytelse enn dagens toppmodell H100. Dette vil gjøre det mulig for forskere å trene svært store språkmodeller med hundrevis av milliarder til billioner av parametere mye raskere, mens AI-tjenesteleverandører kan øke sanntidsprestasjonen betraktelig og tilby forbedrede AI-funksjoner til brukerne. I tillegg vil bruken av lavpresisjonsberegninger (for eksempel FP4) drastisk redusere minnekravene, noe som vil senke kostnadene for AI-tjenester.
Innvirkning på datasentre og sky: NVIDIAs nye datasenterløsninger – slik som Blackwell-akseleratorer, Grace-Blackwell superchip og oppdateringer av NVLink/NVSwitch – er designet for dramatisk å øke AI-behandlingskapasiteten i hyperskalare datasentre. Spesielt vil den tette integrasjonen mellom Grace-CPU og Blackwell-GPU (for eksempel den nye GB200 superchipen som følger etter GH200) eliminere flaskehalser mellom CPU og GPU og muliggjøre effektiv behandling av store mengder data med en enhetlig minneløsning. Dette er avgjørende for å bygge massive AI-infrastrukturer i skyen. Skytilbydere som Azure forventes å ta i bruk disse nye NVIDIAs brikkene for å etablere store trenings- og inferensparker, noe som vil styrke deres evne til å tilby AI-tjenester til alt fra oppstartsbedrifter til store konsern. I tillegg vil serverplattformer som NVIDIA HGX B200 – som kobler sammen åtte B200-GPUer via NVLink på ett brett for å levere exaflop-nivå AI-beregninger – representere en revolusjon når det gjelder både tetthet og energieffektivitet i datasentre. Dette vil la selskaper kjøre flere AI-beregninger med færre servere, redusere totale eierkostnader (TCO) og maksimere ytelsen, selv med begrenset strøm og plass. Ifølge Morgan Stanley forventes NVIDIAs andel av verdens waferproduksjon for AI-prosessorer å øke fra omtrent 51 % i 2024 til 77 % i 2025, noe som tydelig demonstrerer den eksplosive etterspørselen etter NVIDIAs brikker. Med økte investeringer fra datasentre og skytilbydere i Blackwell-baserte systemer etter GTC2025, vil NVIDIAs datasenterdivisjon trolig vokse ekstremt raskt og bli selskapets viktigste vekstmotor.
Innvirkning på selvkjørende biler og bilindustrien: NVIDIAs nyeste bilteknologi, inkludert DRIVE Thor, blir stadig viktigere i overgangen til programvaredrevne kjøretøy. Fra 2025 forventes kjøretøy utstyrt med Thor å integrere titalls separate ECUer i én kraftig bilcomputer, noe som vesentlig reduserer utviklingskostnader og kompleksitet. Ved å benytte NVIDIAs plattform kan bilprodusenter oppgradere funksjoner som selvkjøring, førerassistanse og infotainment (IVI) gjennom OTA-oppdateringer, samtidig som de skaper nye inntektsstrømmer, for eksempel abonnementstjenester for selvkjøring. NVIDIA har allerede inngått strategiske partnerskap med flere OEM-er, inkludert Mercedes-Benz, Jaguar Land Rover og Volvo, og har nylig annonsert et samarbeid med Toyota for utvikling av neste generasjons kjøretøy. Dette indikerer at tradisjonelle bilprodusenter aktivt tar i bruk NVIDIAs teknologi for å konkurrere med Tesla, noe som ytterligere befester NVIDIAs posisjon som standard plattform i bilindustrien. Selv om bilsektoren for øyeblikket utgjør mindre enn 3 % av NVIDIAs totale inntekter, er det et enormt langsiktig vekstpotensial, og med økende popularitet for selvkjørende biler kan denne sektoren utvikle seg til en betydelig inntektskilde.
Sammenheng med NVIDIAs fremtidige vekst: Kort oppsummert er de nye teknologiene som blir presentert på GTC2025 tett knyttet til NVIDIAs langsiktige vekstvisjon. Jensen Huang har nylig understreket at «alle bransjer transformeres av AI», og posisjonerer NVIDIA som motoren bak denne transformasjonen. Det som startet med GPUer har nå utvidet seg til å inkludere CPUer, DPUer, programvare og tjenester, og NVIDIA har utviklet seg til et fullstendig AI-computingselskap. På GTC2022 annonserte NVIDIA at de ved å kombinere segmenter som gaming, bedrifts-AI, Omniverse og bilindustrien, kan sikte mot et totalt tilgjengelig marked (TAM) på 1 billion dollar. Med økt etterspørsel i datasentre, spesielt drevet av generativ AI, kan denne prognosen bli ytterligere oppjustert. Wedbush Securities uttalte at «AI-revolusjonen er den største teknologiske transformasjonen på 40 år, og dens opprinnelse stammer fra Jensen Huang», og forutser at AI-relaterte kapitalinvesteringer vil overstige 2 billioner dollar i løpet av de neste tre årene. Dette viser NVIDIAs urokkelige forpliktelse til innovasjon og besluttsomheten om å gripe alle markedsmuligheter, noe som vil drive selskapet fremover de neste 5–10 årene.

Effekten av Jensen Huangs hovedtale på NVIDIAs aksjekurs – En datadrevet analyse

Jensen Huangs hovedtaler følges nøye av både teknologibransjen og finansmarkedene. Historisk har NVIDIAs aksjekurs ofte reagert kortsiktig på kunngjøringer under store arrangementer som GTC. En analyse av tidligere hovedtaler og aksjekursbevegelser avslører flere interessante mønstre.

Forventningsrally før kunngjøring vs. Gevinstrealisering etter kunngjøring

Før store teknologiske arrangementer har investorer en tendens til å kjøpe aksjer i påvente av kunngjøringene. I NVIDIAs tilfelle stiger aksjekursen ofte rett før en stor hovedtale. For eksempel steg aksjekursen med 5 % på én dag under CES2024, da investorer ventet spent på Jensen Huangs hovedtale – nesten til et historisk maksimum. På selve dagen for hovedtalen (januar) økte aksjen med 6,4 %, etterfulgt av ytterligere oppgang de neste to dagene, ettersom markedet reagerte positivt. Bank of America bemerket i en analyse at «NVIDIAs aksje presterer svært godt rundt Jensen Huangs hovedtaler under CES», en trend som også ble observert under CES2025. Slike forventningsrally før arrangementer ser også ut til å gjelde for GTC, der rykter om en ny GPU-arkitektur eller et nytt produkt får aksjekursen til å stige i forkant.

Umiddelbart etter kunngjøringen kan imidlertid gevinstrealisering føre til en midlertidig nedgang i aksjekursen – det klassiske «sell the news»-fenomenet. For eksempel, under GTC2024 i mars, falt aksjekursen med omtrent 2 % i etterhandel etter at Jensen Huang for første gang presenterte designet for Blackwell-prosessoren, med markedet som bemerket at «forventningene ble møtt uten store overraskelser». Det er interessant å merke seg at aksjene til de partnerbedriftene Jensen Huang nevnte, derimot, steg. Under GTC2024 økte aksjene til ingeniørprogramvareselskaper som Synopsys, Cadence og ANSYS med over 2 % etter at det ble annonsert at de ville dra nytte av NVIDIAs Blackwell-baserte AI-programvare, mens Dell-aksjen steg med 3,2 % etter de rosende ordene. Da Jensen Huang uttalte at «ingen bedrift kan bygge helhetlige løsninger like godt som Dell for å skape et AI-anlegg», reagerte markedet umiddelbart. Dermed fikk kommunikasjonen til Jensen Huang en dominoeffekt, ikke bare for NVIDIA, men også for aksjene til deres partnere.

Eksempler basert på markedsdata

CES-hovedtale, januar 2024: Aksjekursen steg med 6,4 % på selve dagen, etterfulgt av ytterligere oppgang de to neste dagene. (Etter måneder med stagnasjon førte arrangementet til et gjennombrudd.)
GTC-hovedtale, mars 2024: Aksjekursen falt med 1,5–2 % på dagen for kunngjøringen (etter at aksjekursen allerede var svært høy ved starten av året, noe som førte til gevinstrealisering).
GTC-hovedtale, mars 2023: Avholdt under ChatGPT-boomet. Jensen Huang understreket potensialet til generativ AI og presenterte nye produkter, noe som førte til en moderat oppgang under arrangementet. (En større oppgang kom senere i mai da kvartalsresultatene ble publisert.)
GTC-hovedtale, mars 2022: Kunngjøring av Hopper (H100)-arkitekturen og en ny forretningsvisjon. Aksjekursen forble stabil på dagen, men begynte å stige i ukene etter, med analytikere som bemerket at «det skapte tillit til fremtidige AI-vendepunkter».
Annet: Aksjekursvariasjoner har også blitt observert når Jensen Huang nevnte store AI-kunder under andre arrangementer (f.eks. på Computex 2023) eller når hovedtaler falt sammen med kvartalsrapporter (f.eks. rundt GTC i februar 2025), noe som påvirket det generelle markedssentimentet.

Kort oppsummert: Selv om hovedtalen til Jensen Huang ofte gir et kortsiktig løft, vil den endelige kursutviklingen avhenge av hvorvidt kunngjøringene lever opp til eller overgår markedets forventninger. Når revolusjonerende produkter overgår forventningene (som ved lanseringen av Ampere-arkitekturen i 2020), kan aksjekursen skyte i været umiddelbart etter arrangementet; men oftest vil kursen korrigeres noe før den fortsetter sin langsiktige oppadgående trend.

Investorpsykologi og langsiktige kursutviklinger

Jensen Huangs hovedtaler har konsekvent styrket investorenes tillit til NVIDIAs teknologiske veikart. For eksempel presenterte NVIDIA under GTC2022 sin flerårige visjon for AI og programvare (inkludert et TAM på 1 billion dollar), noe som økte forventningene og førte til at analytikere justerte opp sine målpriser, ofte med uttalelsen at selskapet er «den ledende aktøren i AI-revolusjonen». Credit Suisse forutsa at «Hopper-arkitekturen ville bli den mest betydningsfulle generasjonsforbedringen noensinne», og Rosenblatt Securities opprettholdt en sterk kjøpsanbefaling ved å beskrive det som et «triljarders vendepunkt som omfatter gaming, bedrifts-AI, Omniverse og bilindustrien». Denne positive oppfatningen blant profesjonelle investorer har støttet den langsiktige, oppadgående trenden i NVIDIAs aksjekurs, til tross for kortsiktige svingninger.

Selvfølgelig har det også vært kortsiktige topper og bunner. Tidlig i 2025, til tross for en imponerende økning på 178 % i markedsverdi i 2024 drevet av AI-boomet, falt NVIDIAs aksjekurs med 8 % på én dag etter en kvartalsprognose i februar 2025, da investorer – vant til vekstrater på over 100 % – ble skuffet over en inntektsvekstprognose på 65 %, noe som reflekterte en viss forsiktighet etter AI-investeringenes topp. Likevel, så lenge de grunnleggende vekstdriverne forblir sterke, forventes aksjekursen å stige på mellom- og lang sikt. Kjent som «AI-barometeret» har NVIDIAs markedsverdi passert 3 billioner dollar under AI-boomet i 2023–2024, og investorer venter spent på Jensen Huangs neste tale for å få signaler om den kommende vekstfasen.

Samlet sett: Selv om Jensen Huangs hovedtaler kan gi kortsiktige gevinster, vil den endelige aksjekursutviklingen være avhengig av om kunngjøringene innfrir eller overgår markedets forventninger, kombinert med de strukturelle vekstutsiktene i AI-markedet.

Utsiktene for GPU-markedet etter 2025: NVIDIA vs. AMD, Intel og TPU

Hvordan vil markedet for GPUer og AI-akseleratorer se ut etter 2025? Basert på dagens trender og selskapenes strategier forventes NVIDIA å beholde sin ubestridte lederskapsposisjon, mens konkurrentene vil satse på nisjemarkeder. Spesielt når det gjelder AI-akseleratorer for datasentre, vil NVIDIAs dominans trolig vedvare, mens selskaper som AMD, Intel og Google (TPU) vil iverksette mottiltak. La oss se nærmere på hvert segment.

NVIDIA: Overveldende markedsandel og en aggressiv veikartstrategi

NVIDIA er allerede markedsleder innen AI-akseleratorer og investerer kraftig for å utvide sin fordel ytterligere. Ifølge Morgan Stanley stod NVIDIA for omtrent 51 % av verdens waferkapasitet for AI-prosessorer i 2024, og andelen forventes å øke til 77 % i 2025. Til sammenligning utgjør konkurrentene kun 23 %, noe som betyr at NVIDIA vil ta opp flertallet av etterspørselen etter AI-brikker. Forventningene er at Googles andel vil falle fra 19 % til 10 %, Amazon AWS fra 10 % til 7 % og AMD fra 9 % til 3 %, noe som understreker NVIDIAs ubestridte posisjon. I tillegg har NVIDIA sikret seg en betydelig produksjonskapasitet gjennom avtaler med produsenter som TSMC, noe som ytterligere forsterker deres konkurransefortrinn.

Teknologisk sett fortsetter NVIDIA å innovere. Selv etter lanseringen av Blackwell-serien har selskapet allerede begynt utviklingen av sin neste arkitektur, kalt 300-serien. Med et FoU-budsjett på 16 milliarder dollar i 2024 og tre parallelle produktlinjer som lanseres hver 18–24 måneder, er NVIDIA godt posisjonert for å dominere det fremtidige GPU-markedet. Videre er CUDA-programvareøkosystemet en stor styrke som sikrer at utviklere og bedrifter fortsetter å velge NVIDIA.

Selv om den eksplosive veksten kan føre til kortsiktige utfordringer som knapphet på H100, finnes det få alternativer på kort sikt som kan konkurrere med NVIDIAs ytelse og økosystem – noe som indikerer at deres dominans vil vedvare i årene som kommer.

AMD: Teknologisk lovende, men med utfordringer knyttet til økosystem og adopsjon

Tradisjonelt har AMD blitt sett på som den eneste reelle konkurrenten til NVIDIA på markedet for diskrete GPUer, med en andreplass i PC-segmentet, og har utviklet AI-akseleratorserien «Instinct» for datasentre. AMDs styrker inkluderer deres omfattende erfaring med halvlederdesign og dokumenterte suksesser innen HPC. Selskapet dominerer også markedet for x86-server-CPUer og har demonstrert imponerende ytelse ved å drive verdens første exascale-superdatamaskin (Frontier ved Oak Ridge National Laboratory). Den nyeste APU-en, MI300, lansert i 2023, benytter 3D-stabling for å integrere en CPU (kodenavn Elburs) med GPU-chiplets og er utstyrt med rikelig HBM-minne – en innovasjon som forventes å gi enestående ytelse på visse HPC-arbeidsbelastninger.

Kommersiellt sett er imidlertid AMDs andel i AI-akselerator-markedet fortsatt beskjeden. Morgan Stanley anslår at AMDs andel vil falle fra 9 % i 2024 til 3 % i 2025, noe som betyr at selv om den absolutte produksjonen øker, vil markedsandelen reduseres i et raskt voksende marked, og AMD vil ha utfordringer med å konkurrere mot den økende etterspørselen etter NVIDIAs brikker. En betydelig ulempe for AMD er deres programvareøkosystem; i motsetning til NVIDIAs modne CUDA, oppfattes AMDs ROCm ofte som mindre brukervennlig og optimalisert for utviklere, noe som har resultert i en tregere adopsjon blant store aktører. I tillegg vil avanserte, heterogene design som MI300 møte utfordringer knyttet til produksjonsutbytte og kostnader i oppstartsfasen, noe som kan hemme deres kortsiktige suksess.

Intel: Gjentatte utfordringer og et nytt forsøk i 2025

Intel har tidligere hevdet at «det finnes ingen AI-æra uten GPUer» og investerte mellom 2017 og 2019 i deep learning-selskaper som Nervana, i tillegg til å lansere planer om å utvikle egne GPUer basert på Xe-arkitekturen – uten å oppnå vesentlige resultater. I 2022 lanserte Intel sin første HPC-GPU, Ponte Vecchio (markedsført som Intel Data Center GPU Max), til det amerikanske energidepartementet for superdatamaskinen Aurora, men dette skjedde med flere års forsinkelse i forhold til planene. Videre har Intels AI-prosessor fra Habana Labs, Gaudi, ikke fått bred adopsjon – kun AWS har lansert Gaudi2. I begynnelsen av 2024 presenterte Intel sin neste generasjons hybride arkitektur, Falcon Shores, under et utviklerevent; opprinnelig tenkt som en GPU+CPU-hybrid, men nå planlagt som et rent GPU-produkt for 2025. Dette tyder på en endring i strategien for utvikling av uavhengige AI-brikker, for eksempel et eventuelt Gaudi 3.

Selv om Intel fortsatt er en stor aktør innen CPU-markedet, henger de etter NVIDIA og AMD når det gjelder teknologi, programvare og markedstillit i AI-akseleratorsegmentet. Intel har lovet å lansere en ny datasenter-GPU, Falcon Shores, i 2025, men for å lykkes må denne levere ytelse og energieffektivitet som kan konkurrere med H100, integreres sømløst med x86-CPUer, og støttes av robust programvare (f.eks. OneAPI). For øyeblikket er forventningene lave, og Morgan Stanley spår at Intels andel vil ligge på rundt 1 % i 2025. Det er sannsynlig at Intel vil veksle mot å støtte NVIDIA som foundry, snarere enn å konkurrere direkte i GPU-salget.

Google TPU: Høy intern effektivitet, men begrenset eksternt økosystem

Googles TPU (Tensor Processing Unit) utfordrer AI-akseleratormarkedet på en annen måte enn NVIDIA. Google har designet sine egne AI-brikker for å optimalisere arbeidsbelastningen i sine enorme datasentre – for å støtte tjenester som søk, annonser, oversettelser og YouTube. Siden utviklingen startet i 2015, og den første presentasjonen fant sted i 2016, har TPU gjennomgått flere generasjoner, og versjon 4 er allerede kommersialisert og tilgjengelig via Google Cloud. I tillegg arbeides det internt med veikart for TPU versjon 5 og 6.

Styrken til Google TPU ligger i den tette integrasjonen med Googles egen programvarestack, noe som gir eksepsjonell ytelse og kostnadseffektivitet for spesifikke AI-oppgaver. For eksempel bruker Google TPU-pods (klynger med tusenvis av TPUer) for å trene store språkmodeller, og de hevder at dette gir bedre kostnadseffektivitet enn tilsvarende NVIDIA-GPUer. SemiAnalysis har observert at Googles modne maskinvare- og programvareløsning gir dem en strukturell fordel når det gjelder ytelse og total eierkostnad (TCO) for deres interne AI-arbeidsbelastninger.

En stor begrensning med TPU er imidlertid det begrensede eksterne økosystemet. Google tilbyr TPU utelukkende gjennom sine egne skytjenester og selger ikke chipen eksternt. Detaljer om TPU-arkitekturen og programmeringsmiljøet er heller ikke tilstrekkelig åpne for eksterne utviklere, noe som hemmer bred adopsjon. Store kunder krever vanligvis omfattende dokumentasjon og testing før de tar i bruk ny teknologi, men Google publiserer ofte spesifikasjoner først etter fullskala utrulling, noe som gjør ekstern integrasjon utfordrende. Dermed, selv om Google TPU kan være effektiv for interne behov, anses den ikke som en seriøs utfordrer til NVIDIAs globale dominans. Morgan Stanley spår at markedsandelen til Google TPU vil falle fra 19 % i 2024 til 10 % i 2025, noe som betyr at selv om Google øker bruken av sine egne chip, vil de ikke klare å matche den raske veksten i NVIDIAs markedsandel.

Googles strategi er ikke å erstatte NVIDIA fullstendig, men å optimalisere visse arbeidsbelastninger med egne brikker for å redusere kostnader. I praksis tilbyr Google Cloud fortsatt NVIDIA A100/H100 GPU-instansene, og Google-forskere benytter GPUer ved behov. I tillegg har Google ifølge rapporter kjøpt inn tusenvis av ekstra H100-enheter. Derfor vil TPU forbli en spesialisert akselerator for intern bruk hos Google, med begrenset direkte konkurranse mot NVIDIAs eksterne økosystem.

Andre aktører: Amazon AWS, Microsofts egne chip, Meta, oppstartsbedrifter og Kina

Det finnes også andre aktører i konkurransemarkedet. Amazon AWS har utviklet sine egne AI-brikker for trening (Trainium) og inferens (Inferentia) og tilbyr disse som en del av sine EC2-instansene. Imidlertid, som med TPU, er disse kun tilgjengelige innenfor AWS-skyen og mangler den allsidigheten som en generell chip kan tilby. Morgan Stanley spår at AWS sin andel vil falle fra 10 % i 2024 til 7 % i 2025, noe som antyder at selv om produksjonen øker, vil de fortsatt være en marginal aktør sammenlignet med den økende etterspørselen etter NVIDIAs GPUer. Microsoft utvikler også sin egen AI-akselerator, Azure Maia, men effekten av denne forventes å tre i kraft delvis først etter 2025.

Meta (Facebook) har også arbeidet med AI-inferensakseleratorer, som MTIA, og prosjekter for treningsakseleratorer, men endret tilsynelatende strategi etter designproblemer i 2022. For øyeblikket er Meta sterkt avhengig av NVIDIAs H100 GPUer for storskala AI-trening, noe som innebærer en høy kortsiktig avhengighet. Likevel er det lite sannsynlig at Meta fullstendig vil gi opp ambisjonen om å utvikle egne chip for langsiktige kostnadsbesparelser.

Mange AI-halvlederoppstart-selskaper har dukket opp, men de fleste når ennå ikke et kommersielt nivå som kan utfordre NVIDIA. Eksempler som Cerebras (med deres wafer-scale engine) og Graphcore (med deres IPU) er bemerkelsesverdige, men Cerebras tilbyr hovedsakelig sine tjenester via sin egen sky, og de høye prisene begrenser utbredelsen. Graphcore, til tross for investeringer fra SoftBank og andre, har nylig møtt utfordringer. Andre selskaper, som Tenstorrent ledet av Jim Keller, får også oppmerksomhet, men SemiAnalysis påpeker at «både maskinvare og programvare fortsatt må modnes ytterligere.» Til slutt vil de fleste oppstartsbedrifter forbli nisjeaktører eller bli oppkjøpt av større selskaper.

I tillegg utgjør kinesiske konkurrenter en betydelig del av markedet. På grunn av eksportrestriksjoner fra USA har Kina utfordringer med å importere toppmoderne GPUer som A100/H100, noe som har ført til at selskaper som Huawei (med Ascend-serien), Alibaba, Tencent, Biren og Cambricon intensiverer arbeidet med å utvikle egne AI-brikker. Selv om noen har produsert chip i 7nm-skala, ligger de fortsatt langt etter når det gjelder toppytelse og møter utfordringer knyttet til de nyeste TSMC-prosessene. Til tross for sterk innenlandsk etterspørsel, vil tekniske og produksjonsmessige begrensninger sannsynligvis hindre kinesiske selskaper i å erstatte NVIDIA fullstendig før 2025. I stedet har NVIDIA klart å opprettholde en del av sin markedsandel ved å levere nedskalerte versjoner av A100 (som A800) til Kina. Skulle sanksjonene vedvare på lang sikt, kan kinesiske selskaper gradvis tette gapet, men globalt sett er det lite sannsynlig at kinesiske chip vil true NVIDIAs internasjonale posisjon.

Sammendrag av utsiktene etter 2025

Etter 2025 forventes markedet for GPU/AI-akseleratorer å oppleve eksplosiv etterspørsel. Med store språkmodeller, generativ AI, skybaserte AI-tjenester og edge AI – alle i en tidlig adopsjonsfase – spår IDC og andre en årlig vekst på 20–30 % i AI-halvledermarkedet. I et slikt marked vil NVIDIA, takket være sin teknologiske ekspertise, brede produktspekter og robuste økosystem, sannsynligvis opprettholde en dominerende posisjon i overskuelig fremtid. Selv om AMD har stort teknologisk potensial, vil det sannsynligvis ta tid før de øker sin markedsandel vesentlig, og Intel henger fortsatt etter. Chip produsert av skytilbydere er primært ment for selvforsyning og eksisterer ofte side om side med NVIDIAs produkter. For eksempel benytter Microsoft Azure en dobbel strategi med egne Maia-brikker for visse arbeidsbelastninger, samtidig som de samarbeider med NVIDIA om GB200-superchip og fortsetter å tilby H100-VMer som sin hovedløsning. Denne trenden ses hos de fleste skytilbydere, noe som gjør at NVIDIA kan opprettholde høye marginer og markedsdominans mens de utvider sin forsyningskjede.

Samtidig må konkurranseutfordringene ikke undervurderes. Oppkjøpet av Xilinx har gitt AMD FPGA/adaptive computing-teknologi, noe som, kombinert med deres erfaring med CPUer og GPUer, kan åpne for muligheter i nisjemarkeder der NVIDIA ikke er tilstede (for eksempel integrerte FPGA+GPU-løsninger for 5G-nettverk i telekomsektoren). Videre, ettersom open source-programvare fortsetter å utvikle seg og avhengigheten av CUDA avtar, vil det bli enklere å kjøre AI-arbeidsbelastninger på AMD- eller andre chip. Dersom store kunder som Google og Meta begynner å bruke flere av sine egne chip, kan NVIDIAs hovedinntekter oppleve et mindre tilbakeslag. Alt i alt tyder NVIDIAs teknologiske lederskap, gjennomføringsevne og markedstillit på at deres «monopol» sannsynligvis vil vedvare i flere år etter 2025. Konkurrentene vil trolig fokusere på nisjemarkeder eller inngå delvise samarbeid med NVIDIA, og med mindre det skjer en virkelig disruptiv endring, vil uttrykket «NVIDIA har alt» forbli relevant i GPU-bransjen.

Effekten av GTC2025 på Microsoft, OpenAI og Tesla

Kunngjøringene under GTC2025 vil ikke bare påvirke NVIDIA, men også ha omfattende ringvirkninger for ledende teknologiselskaper innen AI. Spesielt kan Microsoft, OpenAI og Tesla – selskaper med tette samarbeid eller konkurranseforhold til NVIDIA – oppleve endringer i dynamikken etter GTC2025.

Samarbeid og konkurranse med Microsoft

Microsoft har lenge vært en viktig partner for NVIDIA. Azure-skyplattformen har installert store mengder av NVIDIAs H100/A100 GPUer for å drive AI-arbeidsbelastninger for utallige kunder, inkludert OpenAI, og de to selskapene har et langvarig samarbeid innen AI-infrastruktur. Under GTC2024 annonserte NVIDIA og Microsoft i fellesskap at de var de første til å ta i bruk den nye Grace-Blackwell (GB200) superchipen i Azure, etterfulgt av lanseringen av en rekke store virtuelle maskiner drevet av NVIDIAs nyeste GPUer (inkludert H100 v5). Microsoft integrerer også NVIDIAs RTX-baserte AI-funksjoner i sine programvareprodukter, slik som Windows og Office. I denne sammenhengen gir GTC2025 Microsoft en stor mulighet til å ta i bruk ny teknologi. For eksempel, hvis et HGX-system basert på Blackwell blir presentert, vil Microsoft Azure trolig være blant de første til å implementere det, noe som ytterligere styrker deres AI-infrastruktur. Samtidig utvikler Microsoft sin egen AI-chip, Azure “Maia”, noe som skaper en kompleks situasjon der de både er en stor kunde og en potensiell konkurrent til NVIDIA.

OpenAI: Nøkkelkunde og potensiell utfordrer?

OpenAI, som har drevet frem generativ AI med ChatGPT, er en av de største brukerne av NVIDIAs GPUer. Titusenvis av A100 GPUer har blitt brukt til å trene modeller som GPT-4, og for utviklingen av neste generasjons modeller benytter OpenAI H100-infrastruktur på Microsoft Azure. For OpenAI er kunngjøringene på GTC2025 av avgjørende betydning. Forbedret ytelse, kostnadsreduserende teknologier i AI-trening og inferens, samt andre forbedringer knyttet til de nye Blackwell-baserte GPUene, kan gjøre det mulig for OpenAI å trene enda kraftigere modeller (som GPT-5) raskere, eller redusere driftskostnadene for API-tjenester betydelig. Hvis Blackwell for eksempel kan øke inferanseeffektiviteten med 30 ganger, vil dette dramatisk senke kostnadene for ChatGPT-APIen.

Forholdet mellom OpenAI og NVIDIA er i bunn og grunn samarbeidsorientert. OpenAI fokuserer på utvikling av AI-modeller og -tjenester, mens NVIDIA leverer infrastrukturen. Likevel er det et visst press for at OpenAI skal redusere sin avhengighet av NVIDIA – for eksempel gjennom felles utvikling av Maia-chip med Microsoft. Mot slutten av 2024 kunngjorde OpenAI også prosjektet Stargate, støttet av investeringer fra SoftBank og Oracle, med mål om å bygge en massiv AI-superdatamaskin i USA. I den innledende fasen vil dette innebære en stor mengde NVIDIAs GPUer, men på lengre sikt kan OpenAI begynne å utvikle egen maskinvare. Inntil videre forventes NVIDIAs plattform fortsatt å være den mest pålitelige, noe som tyder på at den gjensidige avhengigheten vil fortsette.

Tesla: Indirekte konkurranseeffekter uten direkte samarbeid

Forholdet mellom Tesla og NVIDIA har utviklet seg fra et kunde-leverandørforhold til en konkurransesituasjon. Tidligere brukte Tesla NVIDIAs Drive PX2 for sine selvkjørende systemer, men i 2019 utviklet de sin egen FSD-chip for å erstatte NVIDIA-løsningene. I tillegg har Tesla tidligere benyttet tusenvis av NVIDIAs GPUer for å trene sine selvkjørende systemer, men nå har de begynt å bruke sin egen AI-superdatamaskin, Dojo. Selv om GTC2025 sannsynligvis ikke vil føre til direkte samarbeid med Tesla, kan NVIDIAs teknologiske fremskritt indirekte påvirke Teslas strategi og markedsposisjon.

Når det gjelder selvkjørende teknologi, vil introduksjonen av NVIDIA DRIVE Thor og den økende bruken av denne teknologien i bilindustrien gi andre bilprodusenter et sterkt konkurransefortrinn mot Tesla. Mens Tesla har satset på egenutviklede løsninger, ser vi at tradisjonelle bilprodusenter som Mercedes og Toyota allerede samarbeider med NVIDIA for å utvikle avanserte autonome systemer. Nye elbilmerker som Zeekr har også annonsert planer om å utstyre kjøretøy med Thor-baserte systemer, noe som øker konkurransepresset på Tesla. På kort sikt må Tesla fortsette å optimalisere sin FSD-programvare og forbedre ytelsen til sine neste generasjons AI-kjøretøydatamaskiner. Dersom NVIDIA lanserer en ny generasjon bilchips som betydelig overgår Thor, kan Tesla bli tvunget til å revurdere sin strategi.

I tillegg, hvis Teslas egen Dojo-superdatamaskin oppnår 4–6 ganger bedre effektivitet enn H100 i visse oppgaver, kan dette påvirke Teslas beslutning om å investere i egen maskinvare versus å øke bruken av NVIDIAs GPUer. Det er verdt å merke seg at allerede i 2023 forsøkte Elon Musk å sikre seg flere NVIDIA GPUer for sin AI-startup xAI, noe som understreker den praktiske betydningen av NVIDIAs teknologi.

Wall Street-analytikernes vurderinger og målpriser

NVIDIA har fått betydelig oppmerksomhet på Wall Street som et selskap som under AI-boomet har nådd astronomiske høyder. Med GTC2025 i sikte er de store investeringsbankene generelt positive til NVIDIAs teknologiske lederskap og inntjeningsutsikter, men advarer om at den raske kursoppgangen krever en strategisk tilnærming. Flere analytikerrapporter beskriver NVIDIA som «det beste valget for AI-æraen», med målpriser som antyder en to-sifret oppside sammenlignet med nivåene ved starten av 2025.

Wedbush Securities: Wedbush opprettholder sin vurdering av NVIDIA som den ledende AI-aksjen for 2025. De uttalte at «AI-revolusjonen er den største teknologiske transformasjonen på 40 år, og dens opprinnelse stammer fra Jensen Huang», og forutser at AI-relaterte kapitalinvesteringer vil overstige 2 billioner dollar i løpet av de neste tre årene.
Morgan Stanley: Morgan Stanley ga NVIDIA en «Overweight»-rating med en målpris på 166 dollar, noe som tilsvarer en oppside på 21 % sammenlignet med starten av 2025. De bemerket at «i andre halvdel av 2025 vil kun suksessen med Blackwell dominere markedet», noe som indikerer at selv om det oppstår kortsiktige svingninger, vil den underliggende etterspørselen være ekstremt sterk.
Citi: Citi forventer at Jensen Huangs hovedtale på CES2025 vil fungere som en kortsiktig katalysator, med en kjøpsanbefaling og en målpris på 175 dollar – en oppside på 27 % i forhold til dagens nivå. Analytiker Atif Malik uttalte at «med økte forventninger til salget av Blackwell under CES i januar, er NVIDIA-aksjen på nippet til et dobbeltsifret rally», og pekte på at diskusjoner med ledelsen rett etter CES sannsynligvis vil signalisere økt etterspørsel etter den nye chipen.
Bank of America (BofA): BofA opprettholder sin kjøpsanbefaling for NVIDIA med en målpris på 190 dollar, noe som tilsvarer en oppside på 39 % sammenlignet med dagens nivå – et av de høyeste estimatene blant de store investeringsbankene. Analytikerne bemerket at «etterspørselen etter NVIDIAs Hopper GPU er robust, og forventningen er at etterspørselen etter Blackwell vil overgå NVIDIAs produksjonskapasitet i flere kvartaler.»

Flertallet av analytikere fra blant annet Goldman Sachs, JPMorgan, BofA og RBC opprettholder en kjøpsanbefaling for NVIDIA. Ifølge aggregerte data fra TipRanks er gjennomsnittlig målpris for 2025 omtrent 178 dollar, en oppside på ca. 40 % sammenlignet med dagens nivå. Enkelte teknologieksperter spår til og med at NVIDIAs markedsverdi kan nå 10 billioner dollar innen 2030 – mer enn tre ganger dagens verdi – forutsatt at NVIDIA genererer enorme inntekter ikke bare fra AI-brikker, men også fra programvare og tjenester.

Til tross for en midlertidig forsiktighet etter den siste kvartalsrapporten for Q1 2025 (november–januar 2024), der aksjekursen falt med 8 % og markedsverdien gikk ned med 500 milliarder dollar, anses disse kortsiktige svingningene hovedsakelig som resultat av gevinstrealisering og makroøkonomiske bekymringer, uten at de vesentlig påvirker de langsiktige utsiktene.

Langsiktige investeringsstrategier: Behold NVIDIA-aksjene eller selg umiddelbart etter store arrangementer?

Til slutt, la oss vurdere hvordan langsiktige investorer kan utnytte store arrangementer som GTC2025. Spørsmålet er: Er det best å beholde NVIDIA-aksjene over lang sikt for å dra nytte av den langsiktige veksten, eller er det mer fordelaktig å selge umiddelbart etter et stort arrangement for å realisere kortsiktige gevinster? Svaret vil variere fra investor til investor, men her er noen sentrale punkter:

Fordeler ved langvarig beholdning: Delta i en episk veksthistorie

Hovedargumentet for å beholde NVIDIA-aksjene er at selskapets fundamentale vekstpotensial fortsatt er i en tidlig fase. Selv om AI-boomet har gitt store gevinster i 2023, er AI-adopsjonen bare i sin spede begynnelse. Etter hvert som AI implementeres i alle bransjer, vil etterspørselen etter AI-brikker – den essensielle infrastrukturen for AI – fortsette å øke. NVIDIA står i sentrum av denne strukturelle veksten, og langsiktig beholdning gir investorer muligheten til å dra nytte av effekten av sammensatt avkastning. Historisk har investorer som har holdt NVIDIA over mer enn et tiår oppnådd betydelige multiplikatoreffekter på sin opprinnelige investering, til tross for midlertidige nedturer.

NVIDIAs konkurransefortrinn er ikke et resultat av flaks, men av kontinuerlig innovasjon og ekspansjon. Selskapet er klar til å utnytte nye vekstmuligheter innen selvkjørende biler, skybaserte AI-tjenester, metavers, helsesektoren og robotikk – et mangfold som er svært attraktivt for langsiktige investorer. Selv når en produktperiode avsluttes, oppstår det nye markeder, og tilbakevendende inntekter fra programvare og plattformer (som for eksempel CUDA-lisenser eller AI-modellmarkedsplasser) vil gradvis øke. Det faktum at NVIDIA sikter mot et totalt tilgjengelig marked (TAM) på 1 billion dollar, langt over dagens årlige omsetning på ca. 40 milliarder dollar, illustrerer det enorme potensialet.

I tillegg er NVIDIAs ledelse – med Jensen Huang i spissen – kjent for å være aksjonærvennlig. Selskapet har tidligere gjennomført aksjesplitt (4:1 i 2021 og 10:1 i 2024) for å øke likviditeten og oppmuntre til bredere investordeltakelse. Disse tiltakene støtter en langsiktig «kjøp og behold»-strategi.

Fristelsen til å selge umiddelbart etter et arrangement: Justere for kortsiktig overoppheting

På den annen side kan enkelte investorer bli fristet til å selge aksjene umiddelbart etter et stort arrangement for å sikre kortsiktige gevinster – et fenomen kjent som «sell the news». Det har vært tilfeller der NVIDIAs aksjekurs har nådd et kortsiktig toppunkt rett etter et stort arrangement, for så å korrigere, noe som får investorer til å selge før arrangementet og kjøpe tilbake ved en midlertidig nedgang. Selv om denne strategien teoretisk kan virke ideell, er det svært utfordrende å time den nøyaktig på grunn av arrangementenes uforutsigbarhet og generelle markedsforhold.

Dersom en investor mener at NVIDIAs nåværende verdivurdering er for høy, kan det være fordelaktig å realisere gevinster under et forventningsrally og deretter kjøpe inn igjen ved en kortsiktig korrigering. For eksempel, hvis NVIDIAs P/E-forhold tidlig i 2025 ligger mellom 40 og 50 – noe som er betydelig over markedsgjennomsnittet – kan det være fornuftig å redusere eksponeringen rundt GTC2025 dersom den høye verdsettelsen oppfattes som en byrde.

Langsiktige investorer kan også vurdere å justere porteføljen noe dersom NVIDIA-aksjene har steget for mye i et rally, slik at de opprettholder en balansert portefølje. Det er imidlertid viktig å ikke la hyppig handel underminere de langsiktige gevinstene i et fundamentalt sterkt selskap.

Helhetlig vurdering og fremtidsutsikter

Valget mellom å beholde NVIDIA-aksjene over lang sikt eller å selge en del umiddelbart etter et stort arrangement avhenger av dine investeringsmål og risikotoleranse. Hvis du sikter mot kortsiktige gevinster, kan du utnytte volatiliteten rundt GTC2025, men hvis du satser på betydelig vekst over 5–10 år, bør en kortsiktig korreksjon på 5–10 % ikke hindre deg i å beholde aksjene.

Mange eksperter anbefaler at man ikke bare vurderer NVIDIA-aksjen ut fra et kortsiktig perspektiv. AI-paradigmet er bare i sin spede begynnelse, og NVIDIAs evne til å generere inntekter vil gradvis ta form. Mulige inntektsstrømmer fra programvaresubskripsjoner eller skybaserte tjenester som supplerer maskinvaresalget gir rom for forbedrede marginer og multipler, noe som kan føre til en revaluering av aksjekursen.

Konklusjonen er at langsiktige investorer bør beholde NVIDIA som en kjerneinvestering i porteføljen, samtidig som de vurderer moderat ombalansering i perioder med overoppheting. GTC2025 gir en mulighet til å evaluere NVIDIAs fremtidige veikart, og du bør ikke la kortsiktige svingninger påvirke din langsiktige vekststrategi.

Interner Link: Die Zukunft von AGI und die Analyse vielversprechender Unternehmen: Von NVIDIA-Chips bis XAI Grok 3

NVIDIA GTC 2025
Jensen Huangs hovedtale
Blackwell-arkitektur (GPU Blackwell)
AI-akseleratorer for datasentre
Selvkjørende teknologi (DRIVE Thor)
Cosmos Physical AI
NVIDIAs aksjevolatilitet
Målpriser og analytikervurderinger
AMD MI300 vs. NVIDIA
Intel Habana Gaudi / Falcon Shores
Google TPU-strategi
Microsoft Azure Maia
OpenAI-strategi (Stargate-prosjekt)
Tesla Dojo Supercomputer
Langsiktige investeringer vs. kortsiktig trading