De siste årene har sjeldne jordarter (Rare Earth Elements, REE) fått økt oppmerksomhet både innen internasjonal politikk og investeringsverdenen. Selv den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump har understreket den strategiske viktigheten av disse kritiske ressursene. I denne artikkelen belyser vi alle aspekter knyttet til sjeldne jordarter.
Med andre ord analyserer vi markedsdynamikken, rollen til disse metallene i geopolitiske spørsmål, den globale forsyningskjeden, ledende selskaper og investeringsstrategier, prisutviklingen de siste 5 årene (inkludert diagrammer) samt de viktigste bruksområdene. I tillegg er denne artikkelen tilgjengelig på 11 språk (engelsk, tysk, koreansk, svensk, italiensk, spansk, dansk, norsk, nederlandsk, fransk og japansk) for å nå et globalt publikum. Vi har også implementert avanserte tiltak for å optimalisere lesbarheten på mobile enheter, inkludert en innholdsfortegnelse med ankerlenker og en PDF-nedlastingsfunksjon. La oss nå se nærmere på alle investeringsstrategiene knyttet til sjeldne jordarter, trinn for trinn.
Innholdsfortegnelse (Table of Contents)
- Oversikt over sjeldne jordarter og markedsdynamikk
- Rollen til sjeldne jordarter i USA-Kina-konflikten
- Global forsyningskjede og hovedprodusenter
- Ledende selskaper og investeringsstrategier (inkludert ETF)
- Prisutvikling for sjeldne jordarter de siste 5 årene (med diagrammer)
- Viktigste bruksområder for sjeldne jordarter (elektro-kjøretøy, halvledere, forsvar etc.)
Oversikt over sjeldne jordarter og markedsdynamikk
Sjeldne jordarter refererer til 17 kjemiske elementer, inkludert scandium, yttrium og lanthanidene fra lanthan til lutetium. Til tross for navnet forekommer disse elementene ikke nødvendigvis i ekstremt små mengder i jordskorpen, men de utvinnes sjelden i ren form da de vanligvis finnes blandet med andre mineraler – noe som gjør separasjon og raffinering til en kompleks og kostbar prosess. Av denne grunn omtales de ofte som «sjeldne jordarter», selv om deres forekomst er betydelig.
Fra et markedsmessig perspektiv brukes sjeldne jordarter i smarttelefoner, elektriske kjøretøy, vindturbiner og militært utstyr, og de har dermed blitt uunnværlige materialer i moderne industrier. Med den globale energiomstillingen og økningen i elektriske kjøretøy forventes etterspørselen etter disse metallene å stige med 400–600 % i de kommende tiårene, ettersom de benyttes i stor skala til vindturbiner, solcellepaneler og EV-batterier. Regjeringer verden over har definert sjeldne jordarter, sammen med nikkel og litium, som “strategiske nøkkelressurser” og jobber aktivt med å styrke sine forsyningskjeder.
Historisk sett har prisene på sjeldne jordarter vært relativt stabile, men i de siste årene har ubalanser i tilbud og etterspørsel samt geopolitiske risikoer ført til betydelige prisvariasjoner. I begynnelsen av 2020 førte COVID-19-pandemien og forstyrrelser i forsyningskjedene til en prisoppgang, slik at prisene på enkelte sjeldne jordoksider tidlig i 2022 steg med over 300 % i løpet av bare to år. Deretter falt prisene igjen på grunn av en økonomisk nedgang og økt tilbud, men på lang sikt forventes prisene å stige igjen som følge av økt etterspørsel i sektorene for elektriske kjøretøy og fornybar energi.
Rollen til sjeldne jordarter i USA-Kina-konflikten
Midt i den stadig skiftende internasjonale situasjonen har sjeldne jordarter blitt en nøkkelressurs for økonomisk sikkerhet. I konflikten mellom USA og Kina står disse metallene – sammen med halvledere – i sentrum for strategiske maktkamper. Kina dominerer nesten hele produksjonen og bearbeidingen av sjeldne jordarter globalt, noe som gir landet mulighet til å bruke dem som et strategisk pressmiddel mot USA og Vesten. For eksempel stoppet Kina eksporten av sjeldne jordarter under en konflikt med Japan, og lignende bekymringer oppsto under handelskrigen mellom USA og Kina. Mot slutten av 2023 annonserte Kina et fullstendig eksportforbud på teknologier for raffinering av sjeldne jordarter, noe som ytterligere økte spenningene i Vesten.
USA reagerte tilsvarende. Allerede under Trump-administrasjonen ble den strategiske betydningen av disse metallene understreket, og USA investerte gjennom Defense Production Act (DPA) i oppbyggingen av en innenlandsk forsyningskjede. Under Biden-administrasjonen ble det i 2024 innført toll på kinesiske elektriske kjøretøy og strategiske mineraler, og fra 2026 skal det ilegges en toll på 25 % på kinesiske neodym-magneter, som er viktige komponenter i elektriske kjøretøymotorer. I tillegg vedtok EU i 2023 Core Raw Materials Act (CRMA) for å øke andelen av strategiske mineraler som produseres internt.
Global forsyningskjede og hovedprodusenter
For øyeblikket er den globale forsyningskjeden for sjeldne jordarter sterkt avhengig av Kina. Tidligere produserte Kina opptil 97 % av verdens sjeldne jordarter, og i dag ligger andelen på omtrent 60–70 %. Videre håndterer Kina 80–90 % av prosessen med å omdanne råmaterialer til høyrenhetsoksider, noe som betyr at Kina praktisk talt kontrollerer hele forsyningskjeden. I regionen Baotou i Indre Mongolia er store statseide selskaper samlet, og den kinesiske regjeringen regulerer sektoren strengt gjennom produksjonskvoter og eksportbegrensninger.
Utenfor Kina er produksjonen ennå begrenset, men den øker gradvis. USA, som en gang var ledende gjennom Mountain Pass-mine i California, opplevde et nedgang i produksjonen på grunn av konkurranseproblemer på begynnelsen av 2000-tallet, men har nylig gjenopptatt driften. I 2023 var den amerikanske produksjonen av sjeldne jordarter på omtrent 43 000 tonn, noe som utgjør rundt 15 % av verdensproduksjonen; på grunn av mangelen på innenlandske raffinerier eksporteres imidlertid det meste av malmen til Kina for videre prosessering. Australia regnes som et av de tre ledende landene med omtrent 22 millioner tonn reserver, og Lynas Rare Earths produserer årlig omtrent 17 000 tonn sjeldne jordoksider fra Mt. Weld-minen i Vest-Australia, i tillegg til å drifte et raffineringsanlegg i Malaysia. I Myanmar har utvinningen av sjeldne jordarter de siste årene økt kraftig, fra omtrent 12 000 tonn i 2022 til 38 000 tonn i 2023, med Kina som tilsynelatende hovedkjøper. Thailand, India, Russland og Vietnam bidrar også med produksjon, om enn i mindre skala.
Når det gjelder reserver, anslås det at Kina har omtrent 44 millioner tonn, etterfulgt av Brasil (21 millioner tonn), Vietnam (22 millioner tonn), Russland (10 millioner tonn) og India (6,9 millioner tonn). Bekreftede reserver i USA overstiger 1,8 millioner tonn, men utviklingen av økonomisk levedyktige, høykonsentrerte malmer er fortsatt en utfordring. Nye prosjekter i USA, Australia og Canada er i gang, støttet av økt statlig finansiering. Både det amerikanske forsvarsdepartementet og energidepartementet investerer milliarder i utvinnings- og raffineringsprosjekter, mens EU har igangsatt initiativer i Frankrike for å etablere egne anlegg.
Sammenfattende er den globale forsyningskjeden for sjeldne jordarter i ferd med å skifte fra et kinesisk monopol til en diversifisering utenfor Kina. Selv om Kina fortsatt er den dominerende leverandøren, utvider USA og deres allierte investeringene i integrerte forsyningskjeder – fra utvinning via raffinering til magnetproduksjon – for å redusere sin avhengighet. Denne omstruktureringen, kombinert med geopolitiske spenninger, forventes å ha en betydelig innvirkning på markedets struktur, og investorer bør nøye følge med på de globale endringene i forsyningskjedene.
Ledende selskaper og investeringsstrategier (inkludert ETF)
Sjeldne jordarter-sektoren er relativt liten og har høye inngangsbarrierer, noe som fører til at antallet relevante selskaper er begrenset. Spesielt i Kina opererer mange selskaper som statseide eller halvt statseide foretak, noe som gjør det vanskelig for utenlandske investorer å få tilgang. Derfor tiltrekker selskaper utenfor Kina, som produserer eller bearbeider sjeldne jordarter, seg global investeringsoppmerksomhet.
- Lynas Rare Earths – Et australsk gruveselskap og den største leverandøren av sjeldne jordarter utenfor Kina. Selskapet utvinner malm fra Mt. Weld-minen i Australia og raffinerer den i et anlegg i Malaysia for å produsere blant annet neodym-praseodym-oksider (NdPr). Årlig produksjonskapasitet overstiger 16 000 tonn, og selskapet er for tiden i ferd med å bygge et raffineringsanlegg i Texas, USA, støttet av 280 millioner dollar fra det amerikanske forsvarsdepartementet. Når anlegget tas i bruk, vil det være den eneste innenlandske raffineringsanlegget for sjeldne jordarter i USA.
- MP Materials – Et amerikansk selskap som driver Mountain Pass-minen i California, og regnes som en av de største produsentene av sjeldne jordarter utenfor Kina. Selskapet ble børsnotert i 2020 og har en markedsverdi på ca. 3 milliarder dollar. For øyeblikket eksporteres det konsentrerte malmet til Kina for raffinering, men fra 2023 har selskapet begynt å produsere deler av NdPr-oksidene internt. I tillegg bygges et anlegg for produksjon av neodym-magneter i USA, med planer om å produsere ferdige magneter til bilprodusenter som GM fra slutten av 2025. MP Materials satser på vertikal integrasjon – fra utvinning til oksidproduksjon og magnetfremstilling – og mottar støtte på 58,5 millioner dollar fra den amerikanske regjeringen.
- Energy Fuels – Opprinnelig et amerikansk uran-gruveselskap, men som nå har inngått i raffinering av sjeldne jordarter ved White Mesa-anlegget i Utah. Siden 2023 har selskapet startet kommersiell produksjon av NdPr-oksider med et årlig produksjonsmål på 1 000 tonn. Energy Fuels eier ingen egen gruve, men importerer råmaterialer for raffinering.
- Neo Performance Materials – Et kanadisk selskap med global tilstedeværelse, som driver det eneste kommersielle raffineringsanlegget for sjeldne jordarter i Europa, lokalisert i Estland. Selskapet importerer malm fra Kina og andre regioner for å gjennomføre både raffinering og magnetproduksjon, og regnes som en ledende aktør innen høyteknologiske magneter i Vesten.
Andre selskaper som CBMM (Brasil), Rainbow Rare Earths (Sør-Afrika) og NioCorp (USA, i utviklingsfasen) er også aktive, men foreløpig dominerer Lynas og MP Materials markedet når det gjelder produksjonsvolum og resultater. Det spekuleres til og med i en mulig fusjon mellom MP Materials og Lynas, noe som kan indikere en forestående omstrukturering av bransjen.
Når det gjelder investeringsstrategier, finnes det to hovedtilnærminger. Den ene er direkte investering i aksjer i de enkelte selskapene som er aktive langs hele verdikjeden – fra utvinning til magnetproduksjon. På grunn av den høye volatiliteten og den sterke påvirkningen av politiske tiltak kreves her imidlertid stor forsiktighet; aksjekursene til Lynas og MP Materials har vært svært følsomme for prisendringer og politiske beslutninger. Direkte investering innebærer høy risiko med potensielt høye avkastninger, så det er viktig å nøye vurdere hvert selskaps økonomiske situasjon, teknologiske evner og om de får statlig støtte før man investerer.
Den andre tilnærmingen er å investere i ETF-er som fokuserer på sjeldne jordarter og strategiske metaller – for eksempel VanEck Rare Earth/Strategic Metals ETF (Ticker: REMX). Denne ETF-en følger en indeks bestående av globale selskaper som driver med utvinning og raffinering av sjeldne jordarter, og inkluderer også selskaper fra batterimetallsektoren (f.eks. litium og kobolt). ETF-investering gir en bred diversifisering, men avhenger sterkt av råvareprisens svingninger.
Sammenfattende skjer investering i sjeldne jordarter vanligvis enten gjennom spesialiserte selskaper eller indirekte via ETF-er. For å lykkes er det avgjørende å ha en grundig forståelse av de politiske rammebetingelsene og prisvolatiliteten. Selv om ikke-kinesiske selskaper vokser takket være støtte fra USA og deres allierte, forblir markedet relativt lite og volatilt, noe som gjør det fornuftig å inkludere sjeldne jordarter strategisk som en del av en diversifisert portefølje.
Preisutvikling for Rare Earths de siste 5 årene (med diagram)
Diagrammet nedenfor er basert på data fra International Energy Agency (IEA) (se IEA-rapport) og viser hvordan Rare Earths-prisindeksen, satt til 100 i januar 2020, steg kraftig fram til begynnelsen av 2022 før den falt brått.
Viktigste Anvendelsesområder for Rare Earths (elektro-kjøretøy, halvledere, forsvar etc.)
Rare Earths omtales ofte som «industriens vitaminer» fordi de er uunnværlige i en rekke high-tech-applikasjoner. De viktigste anvendelsesområdene inkluderer:
1. Elektro-kjøretøy (EV) og fornybar energi
- Permanente magneter: Elementer som neodym (Nd), praseodym (Pr), dysprosium (Dy) og terbium (Tb) er essensielle råvarer for produksjon av NdFeB-magneter, som brukes i EV-motorer og vindturbiner. Disse magnetene gir en eksepsjonell magnetstyrke i forhold til størrelsen, noe som øker effektiviteten til EV-motorene og maksimerer ytelsen til vindturbinene. For eksempel brukes neodym-magneter i Tesla Model 3, og store vindturbiner krever flere hundre kilo av disse magnetene.
2. Forbrukerelektronikk (smarttelefoner, datamaskiner etc.)
- Smarttelefoner og enheter: Moderne smarttelefoner inneholder omtrent 8 til 12 forskjellige Rare Earth-elementer. Neodym-magneter brukes i høyttalere og vibrasjonsmotorer for å sikre høy lydkvalitet og vibrasjonsfunksjonalitet, mens dysprosium forbedrer magnetenes termiske stabilitet. I tillegg brukes Rare Earths i drivmotorer for bærbare datamaskiner, harddisker, hodetelefoner, samt i lysstoffrør for TV-er og skjermer for å produsere levende farger.
3. Halvledere og IT-teknologi
- Polermidler: Ceroksid brukes som polermiddel for silisiumwafere for å oppnå jevne kretsbaner i halvlederbrikker. Videre benyttes enkelte Rare Earths for spesiell doping i halvlederkretser. Høyprestasjonslasere, som YAG-lasere, anvender syntetiske krystaller med tilsatt neodym for å muliggjøre presise mikrofabrikasjonprosesser. I tillegg er gadolinium gjenstand for forskning innen MRAM (magnetoresistiv random-access memory).
4. Forsvar og luftfart
- Militære anvendelser: Rare Earths er uunnværlige i moderne våpensystemer. Neodym-magneter brukes i styresystemer for missiler og i militær kommunikasjon, mens europium benyttes i nattsynsutstyr og andre elektroniske systemer. For eksempel inneholder et F-35 stealth-kampfly over 400 kg Rare Earths, noe som understreker deres betydning for utviklingen av moderne forsvarsteknologi. Etter hvert som de moderne forsvarssystemene blir mer avanserte, kan hver soldat ende opp med å ha flere kilo Rare Earths i sin utrustning, noe som gjør dem avgjørende for nasjonal sikkerhet.
5. Andre industrielle anvendelser
- Katalysatorer og belysning: Rare Earths som cer og lanthan brukes i petrokjemiske katalysatorer og i bilkatalysatorer. Til tross for at deres andel har falt med overgangen til miljøvennlig energi, forblir de uunnværlige i mange industrielle prosesser. Europium og terbium benyttes også som fosforer i TV-er og smarttelefoner for å skape klare og levende farger.
- Medisinsk bildediagnostikk: Gadolin benyttes som kontrastmiddel i magnetresonanstomografi (MRT) og røntgenundersøkelser for å forbedre bildekvaliteten betydelig.
Interne Links (Beispiel)
Vi anbefaler at du leser denne artikkelen for en interessant sammenligning av energiforbruket til KI (GPT-4, Gemini) og Tesla Model 3. Klikk her for mer informasjon:
https://finance1976.com/nb/ki-energiforbruk-gpt4-gemini-vs-tesla-model3/
Zusammenfassung (Resumen)
Denne guiden tilbyr en omfattende 360-graders analyse av Rare Earths i konteksten av dagens geopolitiske spenninger, med særlig fokus på konflikten mellom USA og Kina. Den undersøker markedsdynamikk, den globale forsyningskjeden, ledende selskaper og investeringsstrategier, prisutviklingen de siste 5 årene, samt de viktigste bruksområdene innen elektro-kjøretøy, forbrukerelektronikk, halvledere, forsvar med mer.
Med tanke på dagens politiske og økonomiske usikkerhet og de økende markedsmulighetene, vil denne guiden fortsette å være en verdifull og varig ressurs for både investorer og bransjeeksperter.
Anbefalte kilder:
– Rapport om den globale forsyningskjeden for Rare Earths
– Sammenligning av ETF-er innen Rare Earths
– Utsikter for råvaremarkedet innen elektro-kjøretøy
Konklusjon:
Rare Earths befinner seg i skjæringspunktet mellom teknologisk dominans og energiomstilling, og spiller en avgjørende rolle både i økonomiske strategier og nasjonal sikkerhet. Denne guiden, som er tilgjengelig på 11 språk, er utviklet for å formidle den dyptgående kunnskapen og strategiene som er nødvendige for å ta informerte investeringsbeslutninger i denne dynamiske sektoren. Følg med på de raske endringene i markedet og benytt denne informasjonen til å optimalisere din investeringsstrategi.
Vi ønsker deg stor suksess med dine investeringer. Vennligst les guiden nøye.